CURE – Conceptualizing and Understanding Resistance against Energy Policy and Technology

Gjennom 2019 og 2020 måtte betydelige politistyrker engasjeres i å beskytte anleggsplassen som skulle bygge et vindmølleanlegg, fra mennesker som var imot etableringen av vindkraft på Frøya. The Dette er ikke en unik situasjon i Norge. Demonstrantene mener de må betale prisen for et grønt skifte som andre profiterer på, og at deres demokratiske rettigheter er under angrep bla.a Da en Facebookgruppe mot vindkraft ble etablert hadde den i løpet av en uke over 100 000 medlemmer.

En ikke-statlig organisasjon ble opprettet for å kjempe mot installeringen av smart-målere norske hjem, med helserelatert problematikk som argument. Bom-avgiftsmotstandere formet sitt eget politiske parti og gjorde seg bemerket i kommunevalget i 2019. Et utall Facebookgrupper er startet som promoterer hat mot teknologi assosiert med det grønne skiftet, som f.eks Tesla og andre elektriske biler, da disse i Norge er unntatt bom-utgifter.

Dette er eksempler på aktiv motstand mot energipolitikk og teknologi assosiert med det grønne skiftet og viser hvor lite homogene disse gruppene og deres grunner, bekymringer og livssituasjon er. . Mange medlemmer forlot riktignok nevnte Facebookgruppe da grunnleggerne viste seg å være nasjonalister med sterke meninger også om det de oppfatter som en for løs innvandringspolitikk. Politikeren bak nåværende bom-politikk Anne Marie Lan har mottatt flere drapstrusler. Der endel protester mot energipolitikk og teknologi virker rasjonelle og nødvendige, ser man også ekstremistiske og antidemokratiske tendenser i disse debattene, og hatet og konfliktnivået er til tider svært høyt. Dette gjør det komplisert både å agere og forstå slike utfordringer , da debatten til enhver tid truer med å komme ut av kontroll.

Utforming og implementering av energipolitikk møter nå noe annet og mer drastisk enn simpelthen mangel på aksept, nemlig krefter som kan true selve demokratiet og den allmenne troen på vitenskap og ny teknologi.

Å forstå disse kreftene og denne nye dynamikken er avgjørende, ikke bare for en vellykket energipolitisk utvikling og -implementering, men også for demokratiets ve og vel.

Hovedmålsetning:

CURE skal undersøke fenomenet aktiv motstand mot det grønne skiftet basert på en syntese av studier på mikro-, meso- og makronivå, og på tvers av forskjellige teknologier og policyer. Prosjektets sentrale bidrag til forskningsmiljøet er å tydeliggjøre og avgrense motstandsbegrepet til operativt bruk. Dette involverer å identifisere mostandens aktører, former, anliggender, praksiser og stemmer – og hvordan de virker på effektiviteten til ulike policyer.

Sekundærmålsetning:

Med bakgrunn i innsikten som opparbeides gjennom prosjektet, har CURE som målsetning å (1) utvikle policyanbefalinger om hvordan man gjør det grønne skiftet mer demokratisk og mottakelig for sosialt mangfold og sårbarhet. (2) CURE skal undersøke og bidra til det offentlige ordskiftet rundt lavutslippssamfunn, og gjennom det bidra til en demokratisk legitimering av det grønne skiftet.